Da Lov ＆ Data ble til
Det var ingen selvfølge at Lovdata skulle utgi et tidsskrift i 1984. Lovdata var litt over 3 år gammel, gikk med underskudd, hadde 6 ansatte som jobbet som gale for å utvide de få databasene stiftelsen kunne tilby og hadde bare hundre brukere som i begynnelsen slett ikke var fornøyd med det informasjonssystemet de ble tilbudt. Men det Lovdata hadde var en Xerox 2700 laserskriver og samarbeidet med Jon Bing.
Illustrasjon: Colourbox.com
La meg begynne med laserskriveren. Xerox 2700 var den første laserskriveren som Xerox lanserte på verdensbasis, og Lovdata kjøpte en av de første som ble solgt i Norge. Lovdata gjorde dette fordi en stor del av inntektene kom fra å levere tekst til trykksaker. Lovdata leverte blant annet teksten til Grøndahls særtrykk, og planla selv å utgi Norges Forskrifter, som ville bli den første konsoliderte utgaven av alle Norges gjeldende sentrale forskrifter. Hvis Lovdata kunne levere ferdig sats til disse trykksakene, i stedet for bare tekst som trykkeriet selv måtte sette, ville det utgjøre en betydelig besparelse. Men Xerox 2700 var bare en stor maskin med et kommandospråk som ikke var integrert med noe som helst. Lovdata utviklet derfor et sette- og ombrekkingsprogram som oversatte Lovdatas markeringskoder til maskinens kommandospråk, og dermed ble det mulig å lage trykkesats med proporsjonal skrift. Plutselig hadde Lovdata den tekniske muligheten for å produsere og utgi et tidsskrift til en overkommelig pris.
Og så hadde Lovdata som sagt en fantastisk støttespiller i form av Jon Bing. Allerede i første halvdel av 70-årene erfarte Jon og jeg hvor viktig det var å knytte internasjonale forbindelser og utveksle erfaringer. Jon arbeidet alltid aktivt med å etablere og vedlikeholde et enormt internasjonalt nettverk. Senere, etter at Institutt for rettsinformatikk og Lovdata var etablert, følte vi et behov for et rettinformatisk tidsskrift som kunne formidle nyheter fra inn- og utland.
Vi ønsket et uhøytidelig og utradisjonelt tidsskrift, og nå hadde vi plutselig fått muligheten. Jon ble ansvarlig redaktør og Henning Ve redaksjonssekretær. Overfor Lovdatas styre ble tiltaket forsvart med at dette kunne sees på som markedsføring. Det kunne det vel knapt, men styret innså vel også at tidsskriftet kunne fylle en viktig funksjon i rettssamfunn i rask endring. Etter hvert ble det inngått avtaler med de rettsinformatiske foreningene i Norge, Sverige og Danmark, slik at medlemmene fikk tidsskriftet tilsendt som en del av medlemskapet.
Tidsskriftet klarer fremdeles å formidle nyheter og spre kunnskap om forhold og problemer knyttet til rettsinformatikk på en svært engasjerende måte.
Det er en stor glede å kunne gratulere Lov & Data med 40 år.
Allerede fra 1985 var det mange bidragsytere fra både Sverige og Danmark. Dette var veldig oppmuntrende, og på 90-tallet fikk tidsskriftet egne redaktører for Danmark (1991) og Sverige (1999) og i år altså også for Finland. Omfanget av tidsskriftet er gradvis blitt utvidet og innholdet har endret karakter i takt med den teknologiske utviklingen, men det uhøytidelige preget er heldigvis bevart. Tidsskriftet klarer fremdeles å formidle nyheter og spre kunnskap om forhold og problemer knyttet til rettsinformatikk på en svært engasjerende måte.
Det er en stor glede å kunne gratulere Lov & Data med 40 år.
